«Krabben»

Tekst: Gunnar Mathiesen
Melodi: Gunnar Turesson

Farvel da, gamle Krabben,
nå ditt elveløp er endt.
At folk blir elveleie
og tar rutebil, er kjent.
Men ikke ga du opp før du var nødt og vel så det.
Farvel da, gamle Krabben, du kan hvile ut i fre’!

Du drev ingen rekordseilas,
fikk ingen «Blåe bånd».
Du hadde ikke tid til slikt.
Du passet ikke sånn.
Men skulle vi til byen, kom vi pent og rolig frem.
Og oppover langs elva gikk den lange reisen hjem.

Og ingen jungmann Janson
sto og drømte på ditt dekk.
Men akter bakom skorsten
sto en bonde og en sekk.
Så tror du kanskje at i sekken var et silkehål.
Nei, det var ingen sjømannssekk, for den var fylt med kål.     

Du så nok ikke elskoven
i Bangkok og Peru.
Men langsmed elva gikk
en mann te oksen med e ku.
Du hørte ikke stormen når den brølte rundt Kap Horn,
men treskeverk langs elva når de drev og tresket korn.

Du seilte ikke fjernt av sted
til Melbourne og Marseille.
Nei, Furuholmen lense
var en bedre havn for deg.
Du hadde ingen ruff og ingen tatovert matros,
du brukte ikke radar og du hadde aldri los.

Farvel da, gamle Krabben.
Du var hederlig, tross alt,
selv om det vann du fløt i
ikke akkurat var salt.
Men både jeg og Glomma vi vil sikkert føle savn,
du kjære, gamle Krabben, når du nå er gått i havn.

       «Krabben» var en legendarisk elvebåt som fra 1869 til 1947
fraktet passasjerer, dyr og gods mellom
Glengshølen i Sarpsborg og Lindhol i Eidsberg.

Tegning: Lars-Erik Pettersen