Øl er en velegnet matdrikk. Det finnes øl som passer til absolutt all mat: Fisk, skalldyr, kjøtt, salater, ost, kaker og desserter. Salte, sterke og syrlige retter er faktisk lettere å kombinere med øl enn med vin. Men øl kan også med hell brukes som en ingrediens i maten. Med over 800 ulike smakskomponenter er det godt som «krydder» i mange retter.

Men hva slags øl skal jeg velge? 
Til syvende og sist er det din egen smak som gjelder, men her er noen tips hentet fra Bryggeri- og drikkevareforeningens nettsted www.drikkeglede.no:

Øl til mat

Øl skifter karakter når vi kombinerer det med mat. Derfor kan det være lurt å alltid smake på ølet alene først, deretter smake på maten, og så til sist smake øl og mat sammen.

I øl er det normalt ikke syre eller tanniner, derfor er det enklere å kombinere øl med mat enn vin. Unntakene for syrlighet er ufiltrerte hveteøl og belgiske lambicøl som har syrlig preg som stammer fra gjæren.

Balanse

Øl og mat skal komplettere hverandre. Når vi kombinerer øl og mat, er målet å skape en balanse mellom maten og ølet. Øl kan brukes til å understøtte, forsterke og fremheve et særtrekk ved maten, uten å bli for dominerende.

Man kan fremheve sødme i kjøtt med et sødmefylt øl og således skape balanse mellom mat og øl. Har ølet for lite sødme eller alkohol, kan smaken av ølet forsvinne helt sammen med maten. På den annen side kan et øl som er for kraftig på smak drukne smaken av maten og overta dominansen i måltidet.

Mange syrlige og en del salte retter går svært dårlig sammen med vin, mens øl passer til all slags mat. Mat som inneholder eddik, sitrus eller tomat får et syrlig preg som gjør at det er langt mer komplisert å velge en vin til maten enn et øl. De fleste ølsorter trives ekstra godt sammen med syrlige retter.

Det er fem egenskaper ved ølet som er viktige å tenke på når vi skal kombinere øl og mat:

• ● Sødme og aroma fra malt
• ● Bitterhet og aroma fra humle
• ● Fruktighet og aroma fra gjær
• ● Kullsyre
• ● Alkohol

Sødmen i ølet bør balansere sødmen i maten. Bitterheten gir ølet struktur og er i tillegg til alkohol viktig for å rense munnen for fett. Fruktigheten og likheten mellom aromaene bruker vi aktivt for å få en god smakskombinasjon. Kullsyreinnholdet varierer blant de forskjellige øltypene, men er uansett med på å gi ølet friskhet. Alkoholstyrken bidrar til ølets fylde og har, på linje med kullsyre og bitterhet, også den fine funksjonen at det renser munnen for fett.

Enkle prinsipper for valg av øl til mat:

• ● Tørt og friskt øl før fruktig eller søtlig øl
• ● Lett og friskt øl før kraftig og fyldig øl
• ● Svakt øl før sterkt øl
• ● Lett øl til lett mat
• ● Smaksrike øl til kraftig mat
• ● Ølet bør ha minst like mye sødme som maten
• ● Leskende øl til salt mat
• ● Bitre eller sterke øl til fet mat

En aperitiff bør ikke være for kraftig, den skal pirre og vekke matlysten.

Noen tips:

• ● Har du kommet i skade for å salte maten for mye, kan en skvett øl ofte reparere skaden.
• ● Øl kan benyttes som hovedingrediens i supper og sauser, men er også ypperlig til marinering.
• ● Storfekjøtt og vilt marineres gjerne i mørke øltyper.
• ● I desserter og søt mat anbefales sødmefylt og fruktig øl. En klassiker er bløtkake som dynkes med bokkøl og ananassaft. Søtt juleøl passer også godt.
• ● Dessertsauser/sirup lages av innkokt bokkøl eller juleøl med brunt sukker.
• ● I brød passer det med mørke ølsorter. Bruk like deler vann og øl som grunnregel, tilpass etter egen smak.
• ● Bruk øl i stedet for buljong i pølsevannet.
• ● Øl i vafler og pannekakene, de blir luftige og sprø av en skvett øl.
• ● Øl er også godt egnet til karamellisering, bytt ut balsamico med øl i salatdressingen og selvsagt er det fint til pensling av kjøtt- og grillretter.
• ● I sjokolademousse erstatter du litt av melken med julebokk eller annet fyldig juleøl.