Med et glimt i øyet

Sagt om øl: «Mennesket  består av 94 prosent vann, og allikevel er ikke avholdsfolket fornøyd.» Odd Børretzen


Hatten av for denne kornbondens avvæpnende humor!

Cliff Clavins bøffelteori

«Vel, Norm, sånn er det... En flokk bøfler kan kun bevege seg så hurtig som den langsomste bøffelen. Når flokken er jaget, er det de langsomste og svakeste som blir drept først. Denne naturlige utvelgelsen er egentlig bra for flokken som helhet, fordi hele flokkens helse og hurtighet bedres når dens svakeste medlemmer stadig blir drept.

På nesten samme måte kan den menneskelige hjerne kun fungere så hurtig som de langsomste hjernecellene. Overdreven inntak av alkohol dreper, som vi vet, hjerneceller, men den angriper naturligvis  de langsomste og svakeste hjernecellene først. På denne måten eliminerer regelmessig inntak av øl de svakeste hjernecellene, hvilket gjør hjernen til en hurtigere og mer effektiv maskin.

Det er derfor du alltid føler deg smartere etter et par øl

Postmannen Cliff Clavin (spilt av John Ratzenberger, t.v.) belærer den arbeidsløse kontorrotta Norm Peterson (George Wendt) om ølets fortreffeligheter i den populære, amerikanske tv-serien om det fargerike miljøet i Boston-baren «Cheers» (1982-1993).

 Klassikere fra 

- Hvis du måtte ønske dig tre ting, hvad ville du så ønske dig først?
- Et stort glas øl...
- Og den anden ting?
- En god cigar!
- Og så den tredje ting?
- Et glas øl til!

Robert Storm Petersen skrev og tegnet en mengde aforismer og vitser. Her er noen flere eksempler:

Han nød aldrig alkohol – han hældte det ned.

Kunst er det, man ikke kan. Hvis man kunne, var det jo ingen kunst.

Pokkers så egoistisk verden er. Alle tænker kun på sig selv. Det er bare mig, som tænker på mig. 

Statistikk er som en gatelykt. Ikke særligt opplysende, men god å støtte seg til.

Der skal stor karakterstyrke til for at sælge elastik i metervis. 

Livet er svært, men matematikk er sværere.

  

 
     

Storm P. alias Robert Storm Petersen (1882-1949) var en dansk tegner og humorist, maler, forfatter, skuespiller og oppfinner. Mange av hans originaltegninger er utstilt i Storm P.-museet på Frederiksberg i København. Museet ble åpnet i 1977 i en nedlagt politistasjon. Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre kirkegård.   

Les om Storm P. og 

Fantasifull øletikett fra nabobyen

Det er ikke bare Tuborg som har produsert festlige etiketter. Det fordums Fredrikstad-bryggeriet Nilssen, Mathiesen & Co. var også tidlig ute med slikt.

Denne etiketten for exportølet «Giraffe Beer» ligger på ingen måte noe tilbake for verken Storm P. eller lun dansk humor generelt.

Det er vanskelig å tidfeste denne, men sannsynligvis stammer den fra 1880-90-tallet. På etiketten tillegges den tørste, men ytterst velkledde herremannen følgende replikk:

«Would'nt a glass of this delicious beer taste nice for this longthroated fellow?»

Med andre ord: 
«Ville ikke et glass av dette deilige ølet smake godt for denne langhalsede vennen?»

Bryggerne kunne også stolt slå fast at ølet ble brygget på den reneste malt, helt fritt for kjemikalier.

Ølreklame fra 1950-tallet

Også i Sarpsborg Bryggeri forsto man tidlig verdien av å reklamere for sine produkter og, i likhet med Nilssen, Mathiesen & Co i Fredrikstad, hadde eierne her i byen sans for en humoristisk vri på markedsføringen. Vi skal være forsiktig med å tidfeste disse to reklameeksemplene, men et grovt tips fører oss til 1950-tallet. Den ene tegningen er signert Jamork, som var et lite, men anerkjent reklamebyrå i Fredrikstad, drevet av en dyktig reklametegner som antagelig het Johansen. Dersom du har ytterligere kunnskap om denne Johansen og byrået hans, ta gjerne kontakt med redaksjonen:  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

«Gå hjem? Ber De meg gå til et sted hvor nitti prosent av alle ulykker inntreffer?»

Hårek den hardbalne (engelsk originaltittel Hägar the Horrible) er en tegneserie skapt av amerikaneren Dik Browne (1918–1989) i 1973. Siden1988 har sønnen Chris Browne tegnet Hårek. I Norge er det Gard Espeland som oversetter serien til nynorsk. Hårek er en viking som stadig drar på plyndretok til England. Hjermme har han kona Gyda, barna Frode og Møyfrid, hunden Fenris og anda Kvakk. Med på tokt har han kompisen Kark, som er dum som et brød...

 

 

 

Frustrert frue

− Hvis han inviterer deg inn nå igjen for å hjelpe ham med å tømme tønnen, for at den skal kunne sages over, og for å tilby deg den ene halvdelen til blomsterkasse − så sier du nei takk!

 

Andy Capp er en lat, øldrikkende og fotballelskende arbeiderklassefyr fra Londons østkant. Han ble skapt av Reginald Smythe (1917-1998), og sto første gang på trykk i The Daily Mirror i 1957. I dag trykkes tegneserien i over 1500 aviser verden rundt.

   Serien produseres nå av trioen Mahoney, Goldsmith og Garnett, men Smythes karakter er uforandret. 

En øl og fugledansen 
− livet leker!

Svaret er øl! Og hva var spørsmålet?

Bland aldri øl og Viagra!

«Don't leave home without it!»

Ønskedrøm med bismak

To ølglade sarpinger, Karl og Nils, fløt rundt i en livbåt etter en dramatisk flukt fra et synkende skip. Når Karl lette etter redningsutstyr i båten, fant han en gammel oljelampe. Han gned på lampen og en ånd dukket opp og sa han kunne få oppfylt ett ønske.

Karl trengte ikke lang tenkepause før han slo ut med hendene og ropte:

–  Gjør om hele denne sjøen til Borg-øl.

Ånden klappet i hendene og forsvant. Og plutselig forvandlet sjøen seg til gyllent, skummende øl.

Nils så oppgitt på Karl og sa med sarkasme i stemmen: 
– Bra Karl, nå er vi nødt til å pisse i båten!

 Kaldere blir det ikke!  
Vertskap med næringsvett!


Et vitamin som aktiviserer deg! 

Frode Øverlis Pondus

Pondus er skapt av Frode Øverli (f. 1968 i Bergen). Tegneserien er en videreutvikling fra det som ved starten i 1996 het A-laget, og som handlet om tre øldrikkende fotball-
supportere. Serien har et frodig persongalleri. Foruten den homofobe Liverpool-tilhengeren og pubverten Pondus, møter vi bl.a. vennen Jokke, kona Beate, sønnen Påsan, den barmfagre bartenderen Turid-Laila, Jokkes overvektige mor Else og hennes kortvokste tyske mann Günther.

 

«Kolingen»

Albert Engströms vitsetegninger med Kolingen dukket første gang opp i vittighetsbladet Strix i 1897, og ble snart en av den folkekjære kunstnerens mest populære skikkelser. Han var tegnet som en lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse var flasken, og han utviste ofte et forbløffende, galgenhumoristisk vidd, uteliggersnobb som han var.

Bla i bladet Strix fra 1913

Då tåget stannar vid en station, tittar Kolingen ut genom fönstret och ropar åt stationsinspektoren; – Langa hit en halv öl!
Stinsen: – Här serveras intet öl.
Kolingen: – Va fadern stannar ni då för?

− Har du fått nå´n frukost idag?
 Nej, inte en droppe.


Albert Engström (1869-1940) er en av Sveriges mest kjente og kjære kunstnere og forfattere, og medlem av Svenska Akademien fra 1922. Selvportrett på julenummeret av Strix 1907.


Kolingen har hittat en tandborste: 
 Hva i Hällsicke ä de här för en Göran?
Kolingens Halfbror:
 Ä, dä ä väl någe njutningsmedel, som öfverklassen har hittat på.

Albert Engström ble født i Lönneberga sogn i Småland, men bodde største delen av sin barndom i Hult, en liten stasjonsby i nærheten av Eksjö. Kunstneren forbindes også med Roslagen, kystområdet nord for Stockholm hvorfra han har lagd mange akvareller og tegninger. Hans atelier (bildet) står fortsatt på en klippe i Grisslehamn, og er åpent for besøk.

I Eksjö finnes et Albert Engström-museum.

 

 

 

 

 

 

Hammarlund
på side 3

Gösta Hammarlund (1903–1987) var en svensk-norsk tegner og journalist. Hans daglige kommentartegninger på side tre i Dagbladet, der han med karakteristisk løs strek og typiske Oslo-tekster kommenterte hverdagens hendelser, gjorde ham til en institusjon innen norsk avistegning. Hammarlund mottok blant annet den høythengende journalistutmerkelsen Narvesenprisen i 1969, han er representert i Nasjonalgalleriet, og har flere tegninger på Theatercafeen i Oslo. I 1978 ble han dessuten tildelt Oslo bys kulturpris.

Ølet hadde en naturlig plass i tegningene, og i 1974 ble han utropt til «Årets ølhund» – Bryggeriforeningens utmerkelse til personer «som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester».

Foran julebordet

− Det står i Aftenposten i dag at øl passer til alt, unntatt wienerbrød.
− Hva er nå det for noe tøys da, hvis du først har øl, hva i allverden skal du da med wienerbrød!

Lørdag igjen

− Morn Per, jasså du er allerede ute å handler. Og hva skal du ha i dag da?
− Fire pils.
− Du vet da at jeg ikke har lov til å selge øl til barn. Kunne ikke faren din hente selv.
− Næ, han ligger i senga og leser avisa og er ubarbert, og mor er i kjellern, og så haster det, og så må de være kalde...

 

 


Selgerne for Ringnes og Borg spiste lunsj sammen. Kelneren tok opp bestilling, og
han fra Ringnes bestilte selvsagt Ringnes pils.
«Jeg tar en Ringnes pils jeg også» sa Borg-selgeren.
Ringnes-selgeren gliste og sa triumferende: «Aha, så du foretrekker vårt øl du også?!»
«Absolutt ikke», sa Borg-selgeren, «men jeg skal i et møte og vil ikke at det skal lukte øl.»

Del denne siden

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn