Snorre Sturlason bygger Ynglingesagaen i Heimskringla nesten utelukkende på kvadet «Ynglingatal» av Tjodolv den kvinerske [1], eller Tjodolv fra Kvine, en norsk skald hos Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet. «Ynglingatal» er en serie kunstferdige dikt som kan oppfattes som en genealogi (slektsforskning) hvor den svenske kongsætt øst i Sverige regnes opp og de nordmenn som nedstammet derfra.

«Fjolne detter i mjødkjeret», tegning av Erik Werenskiold (1898).

Fra svensk hold har man imidlertid ment at fortellingene virker som eneste lang norsk spøk på svenskenes bekostning. De fleste svenske kongene dør nemlig på den mest ynkelige måte: Ikke minst Fjolne [2] som drukner i et mjødkar:

Scenen er kongsgården Lejre [3] på Sjælland:

Fjolne, sønn til Yngvefrøy, rådde så over svear og Uppsalaaud, han var mektig, årsæl og fredsæl. Da bodde Fredfrode i Lejre, de bad hverandre heim til seg og var venner. Enggang Fjolne kom til Frode på Sjælland, var det stelt til stort gjestebud der, det var budt folk dit fra mange land. Frode hadde store hus på gården, det var bygd et svært kar der, mange alen høyt og stivet av med tømmerstokker det sto nedenunder i en stue og overpå var det et loft med åpning i golvet, så de kunne helle drikken ned der og blande karet fullt med mjød. Det var dugelig sterk drikk. Om kvelden fulgte de Fjolne til et soverrom i loftet ved siden av, og følget hans også. Ut på natten gikk han ut i svalen for å finne et visst sted, han gikk i søvnørske og var døddrukken. Da han skulle tilbake til soverommet, gikk han fremetter svalen og til den galne loftsdøren og inn der, han mistet da fotfestet og falt i mjødkaret og druknet. Så sier Tjodolf den kvinerske:

Sanne fikk
i Frodes gård
Fjolne det ord
at han var feig:

Den vindløse
våg fra hornet
ende skulde
sjøkongens liv.