Komikeren og skuespilleren Rolv Wesenlund vant Gambrinus, Borgølets venners Bragebeger-pris i 1988. Her feirer han med en skål i Borg-øl etter overrekkelsen i Svaleskiva, sammen med bryggeriets førstedame, Rigmor Egenæss.

Mangt har skjedd siden min gode aften i Sarp da jeg mottok mitt Brage-beger. Ikke det at Borg-ølet har blitt dauere eller mindre leskende. Men siden dengang er Borg blitt et tilgjengelig merke, også for oss som ikke er fastboende i Østfold. 

Der står det i hyllene både hos min dagligvareforretning i Oslo og Super'n i Åsgårdstrand, til avhenting og nytelse. Men det står ikke alene. Det er blitt fritt fram for stadig flere øl-merker − norske og utenlandske. I sin tid var det en ganske komplisert prosess å få Borg-øl til 50-årsdagen. Nå er det fritt valg på alle hyller og det er blitt like spennende å være pilsvenn som vinvenn. 

Gleden er å variere ølsorter som vinvenner velger vin. Kanskje henger det sammen med minner om en 50-årsdag der forretten var baccalao med Borg-pils til. Smaksvariasjonen blandt norske pils-merker er neppe særlig stor. Det er tildels hårfine smaksvariasjoner rundt en gitt standard. Nå kan man de fleste steder her i landet begynne å merke seg visse merker som passer spesielt godt til visse retter eller sinnstilstander og årstider. 

Det er nok sånn her i verden at dårlige merker lider døden i konkurransemarkedet, og det skal vi glede oss over som konsumenter. Det gir i sin tur plass for nye konkurrenter med nye merker. I det stadig hardere marked tror jeg Borg vil overleve og styrke sin markedsposisjon etterhvert som tilgjengeligheten øker. 

Verre er det f.eks. med Borgs mørke bokk-øl. Bokkøl-utvalget blir stadig smalere på Polet. Det blir en smak mindre å hygge seg med her i landet om bokkølet vansmekter i Vinmonopolets bakerste, hemligste hyller der friskheten dør og smaken forringes ved lang lagring. Kanskje det er best å begynne en «slutt-med-bokken-periode?» For venner av mørke og litt sterkere ølsorter, har polets overtakelse av disse, vært en ulykke. 

Men det var vel kanskje det som var meningen?

Så får man heller glede seg over økende valgmuligheter i pilshyllene − der Borg står seg meget bra også sett fra Oslo og Åsgårdstrand. Verre er det i Frankrike der jeg stadig oppholder meg. Ikke ett norsk ølmerke å oppdrive. Sånn sett velger jeg å tro at dette er en overgang. Norske bryggerier har bare så vidt begynt å konkurrere på nasjonal hjemmebane. Og der begynner utenlandske øl-sorter å gjøre seg gjeldende. Mens vi omtrent ikke er representert i utlandet med utmerket, konkurransedyktig, velsmakende og velbrygget norsk øl brygget etter Renhetslovens hovedparagraf. Velkommen etter. I mellomtiden skal jeg i hele juli gå på oppdagelsesferd i et sydfransk hyper-marchee der det både finnes Faxe Fad og Carlsberg hvis man absolutt vil ha noe skandinavisk. 

I den forbindelse er det artig å bemerke at øl stadig øker i omsetning i det klassiske vinland. Så, velkommen i eksportmarkedet, Borg!