Av Lars-Erik Pettersen

Planten kan bli 6-7 meter høy, og er en lian som vokser svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet. Hunnkonglene er grønngule, hannblomstene har fem små kronblad og henger i løse klaser.

Humle er utbredt i Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika. Planten har vært dyrket i Norge i over tusen år. Frostatingsloven fra 940 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom.

Humle er mest kjent fordi den siden middelalderen i Europa er blitt brukt til ølbrygging, hvor den bidrar med bitterhet og aroma til ølet. Stoffer i planten kan også gjøre ølet mer holdbart. Humle inneholder nemlig bitterstoffet lupulin, et naturlig konserveringsmiddel som hindrer visse typer bakterier i å vokse i ølet eller vørteren. Kombinasjonen av alkohol og humle skaper et sterkt antibakterielt miljø.

Det er den ubefruktet hunnplanten som benyttes i bryggprosessen. Tidligere ble humlen tilsatt i naturlig form, men i dag kan den enten benyttes i pelletsform eller som ekstrakt – utvunnet av humleplanter i spesialbedrifter.

Innen naturmedisin brukes humle som et appetittvekkende, søvnfremmende og beroligende middel. Et kjerringråd mot søvnløshet er å putte «humlekongler» i putevaret. Humlen har også en historie som fiberplante. Fibrene i de lange, seige stenglene har blitt benyttet til produksjon av tauverk og tekstiler. Under første verdenskrig ble humle faktisk også brukt som tobakkserstatning.

Som krydder kan humle brukes som smakstilsetning, og er spesielt velegnet i grønnsaksuppe. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere dem med smeltet smør og sitron.

Humle er den dyreste ingrediensen i alle øltyper. Været påvirker kvaliteten, og mye av den grunn dyrkes ikke planten lenger kommersielt i Norge. Norske bryggerier må derfor hente sin humle fra områder med mer stabilt klima. Sør og øst i Europa er det tradisjonelt gode avlinger, der spesielt Tsjekkia er kjent for sin høye kvalitet.

Kilder: wikipedia.no / skogoglandskap.no