Gulatingslovi frå Kap. 7
um Kristenhaldet vårt.

Gulatingsloven var en lov som gjaldt for Gulatinget, det vil si store deler av Vestlandet. En regner med at de eldre delene av Gulatingsloven stammer fra før år 900. Gulatingsloven er den eldste av landskapslovene i Norge. Snorre Sturlason skrev i Heimskringla at kong Håkon den gode satte Gulatingslova med råd av Torleiv Spake. Trolig er loven enda eldre enn det, med tanke på at loven om lag år 930 ble brukt som mønster for Ulvljotsloven på Island.

Det meste av Gulatingsloven er eldre enn vanlig bokskrift i Norge. Før lovene ble skrevet i bok, sa lagmennene loven fram på lagtinget, på samme måte som lovsiemannen på Island sa deres lov fram på Alltinget. Det som lagmannen sa, er i Gulatingsloven kalt lovteksten; det var den gjeldende loven. På 1000-talet skrev de lovteksten ned. Det nedskrevne må ha blitt godkjent på lagtinget, slik at boken ble en virkelig lovbok, ikke bare en rettledning for lagmennene. Denne lovboken kalte de Gulatingsboken.

Gulatingsloven var gjeldende lov helt til kong Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt på tingene mellom 1274 og 1276. Landsloven videreførte rettspraksisen fra Gulatingsloven.

Loven finnes i moderne oversettelse til nynorsk.