Har du noen barndomsminner du vil dele med oss, knyttet opp mot Sarpsborg Bryggeri og din far, Per Egenæss?

– Det er svært mange minner fra barndommen som er knyttet opp mot bryggeriet og foreldrene mine. Siden vi bodde i bryggerigården, ble det vårt barndomshjem. Der løp vi i veien, der kunne vi også være til nytte. Det blir mange historier av slikt. Far var «disponenten», bestefar var «direktøren».

– Bestefar gikk bort i 1962. Far ble til daglig uansett kalt «disponenten». Far satt svært ofte med døren åpen på sitt kontor og hamret løs på skrivemaskinen. Eller satt i telefon. Ofte hadde han besøk av en medarbeider. Daglig var han på rundturer over hele bedriften. Synlig, selvuhøytidelig, humoristisk, men tydelig på jobb, ivrig og svært dedikert for oppgavene. Han var ofte på reise i inn- og utland, i bryggeriets tjeneste. Far var aktiv i norsk og skandinavisk bryggerisamarbeid. Mor var ofte med. Hun støttet ham i hans arbeid og sto last og brast med ham. Vi barn kunne ferdes hvor vi ville, men med streng beskjed om ikke å gå i bryggerhus og malteri uten lov. Ikke gå i veien, alltid hilse, være høflige. Bryggeribygningene var kjempespennende for unger på oppdagelsesferd. Et eventyr av en lekearena. 

– Jeg velger en historie, som jeg vagt husker far forfalte, men som jeg senere har fått gjenfortalt av Sven G. Eliassen. For ham var dette en selvopplevd historie. Typisk far, selv om han kanskje gjorde dette kun denne ene gangen: 

Sven arbeidet ved Borgarsyssel Museum og gikk innom den lille kolonialbutikken rett ved. Der får han se en mannsperson som så inderlig ønsker seg en «murer». Kjøpmannen setter ølflasken på disken og avventer roting i samtlige lommer utført av den øltørste kunden. Ingen mynter var å oppdrive. Kjøpmannen beklaget dette, men måtte ta seg betalt (det var vel dessuten da som nå ikke lov å gi bort øl).

– Litt trist av opptrinnet dro Sven til Borg. Rett som det var hjalp han far med ulike oppgaver som teksting av etiketter, artikkelskriving, markedsføring etc. Sven fortalte om opptrinnet han hadde vært vitne til, og far fór opp og sa: «Hva, hvorfor sørget du ikke for at mannen fikk seg en øl?». Sven svarte, som sant var, at opptrinnet kom brått på ham. Han rakk ikke å reagere, og var dessuten usikker på hvordan han skulle ha reagert.

– Far ringte sporenstreks til kolonialhandleren og fikk navn og adresse på kunden. Deretter fikk han fraktet to kasser øl til kundens adresse, med hilsen fra Borg Bryggeri. Parolen var: «Folk skal ikke mangle øl, så lenge det finns et bryggeri i byen!». Far ga av bryggeriets produkter, så vel som han støttet Sarpsborg by og borgere gjennom donasjoner i hele sitt lange virke.  

Hanne fotografert av sin far en grytidlig 17.mai-morgen på 60-tallet. Hanne er klar for speidertoget, som startet kl. 07.00.

Hva er forholdet ditt til bryggeriet i dag?

– Vi er fire søstre som har vokst opp i bryggerigården. Som tredje generasjon har mange barneføtter løpt over gården der før oss. Bryggeriet var, og vil alltid være vårt barndomshjem. De som arbeidet der ble i tillegg våre «voksenrelasjoner», mange av dem er representert i arbeidsstokken gjennom generasjoner. Vi hadde en god oppvekst der. Rent samfunnshistorisk en unik barndom.

– Selv bodde jeg der til jeg avsluttet min skolegang på St. Olav vgs. i 1971. Jeg flyttet til Oslo, Sveits og Danmark og tok utdannelse, og har siden ikke bodd i Sarpsborg. I 1992 flyttet jeg tilbake til Østlandet, og ble styremedlem i Borg Bryggerier. I 1997 fusjonerte Borg med Hansa. Vår andel kunne av ulike årsaker ikke bli mer enn 25 prosent. Vår familie opprettet da eierselskapet Borg Bryggeriet Holding AS – senere kalt Borg Invest AS. I årene som fulgte ble det mange oppgaver for å opprettholde Borg Bryggerier og Christianssands Bryggeri som produksjonssteder i Hansa Borg Bryggerier. I 2001 ble jeg arbeidende styreleder for Borg Invest AS. I 2002 ble Borg Invest AS majoritetseier med 60 prosent i Hansa Borg Bryggerier. Royal Unibrew i Danmark kjøpte 25 prosent og svenske Spendrup 15 prosent. I 2011 kjøpte Borg Invest ut Spendrups aksjer. Borg Invest eier derfor 75 prosent av Hansa Borg i dag. 

– Mitt forhold til Borg Bryggerier er selvfølgelig fullt av glede, kjærlighet og gode minner. Men det er også mye mer. Bedriften er en del av Norges nest største bryggeri, det største norskeide bryggeriet tillater vi oss å si, selv om 25 prosent av bedriften eies av danske Royal Unibrew. Imidlertid har hele Hansa Borg Bryggerier, med Hansa i Bergen, Kalfaret mikrobryggeri, Christianssands bryggeri og Olden i Olderdalen en stor og likevektig plass i mine arbeidsoppgaver.

– Det er vi eiere fra Borg som sammen med de ansatte har kjempet for den regionale strukturen i selskapet. Vår visjon om lokal forankring, tilstedeværelse, opprettholdelsen av mange lokale arbeidsplasser, ivaretakelse av norsk ølkultur med stolthet for de opprinnelige merkevarene, ble for oss en ny og riktig vei å prøve ut.

– Min familie solgte aldri Borg Bryggerier, til tross for alle de bryggeriene som ble kjøpt opp og lagt ned på 60-, 70- og 80-tallet. Far og mor holdt stand, og ideen om å fortsette ble dannet i min generasjon via våre foreldre og besteforeldre. Det var et riktig veivalg for Borg å alliere seg med eierskap innen et annet bryggeri, for å møte hard konkurranse etter at kartellavtalen (distriktsdeling for salg) ble opphevet på 90-tallet. Min relasjon går av den grunn i dag utover Borg Bryggerier. Hver lokasjon er viktig, enhver medarbeider er like sentral for at samarbeidet i «tannhjulene», som disse bedriftene representerer, skal virke optimalt. Jeg er glad og stolt over den «reisen» jeg har vært og er med på. Jeg føler et stort ansvar og holder fanen høyt for Hansa Borg Bryggerier. Mitt arbeid består i tillegg av å representere hovedaksjonær i Hansa Borgs styreorganer.

Hva er ditt favorittøl, og hvorfor?

– Som sagt, favoritter handler om minner, stedbundenhet, gode opplevelser og vanedannelse ved gjenkjennelse av smak: Jeg synes Borg-øl er godt, men også pilsen fra Hansa, CB og Fredrikstad er gode og solide ølslag for meg. Borgs bokkøl er bestefars øl fra Bayern og ble kåret til Norges beste øl i 2011. Et glass av dette er for meg både høytid og nostalgi.  

Har du sans for sesongøl? I så fall, hvilket liker du best?

– Ja, absolutt. Øl som følger årstidene skaper forventning! Oktoberøl, opprinnelig fra Fredrikstad Bryggeri, er et meget velsmakende øl og en favoritt. Sommerøl og juleøl er like spennende å smake på hvert år. Jeg er opptatt av at alle våre bryggerier skal presentere sine varianter av sesongøl.

På hjemmesiden vår prøver vi oss med spalten «Mat og øl». Har du noen erfaring og råd når det gjelder øl i matlagingen?

– Trekk pølsene i en del vann og en del lyst øl. Bland øl i sennepen. Legg biff og viltkjøtt i mørkt øl like vel som i vin, for mørning av kjøtt. Mørkt øl i gryteretter av vilt (jeg har selv prøvd elggryte med bokkøl) gir ekstra mørt kjøtt og fyldig smak. Bruk bokkøl også til desserter og kaker; prøv deg fram! Øl i brødbakst gir godt og saftig bakverk.

Hanne Egenæss Wiig minnes sin far, «disponenten» Per Egenæss (1913-2002), som en raus, selvuhøytidelig, humoristisk, synlig, ivrig og svært dedikert mann.

Hva synes du om at glassflasker er på vei ut?

– Det er vemodig , men de nye engangsglassflaskene ser ut til å fungere bra. Vi tapper i dag Øktoberøl, Bokkøl, Hansa Premium og noen juleølsorter på slike flasker.

Din kommentar til at norske ølavgifter er på verdenstoppen?

– Urettferdig og hinsides all fornuft. Handelslekkasjen øker. Bryggeribransjen har svært liten sjanse til volumvekst på grunn av store ulikheter i avgiftsvilkår i forhold til våre naboland. Det er smuglingen og taxfreehandelen som øker.

Bokkøl og juleøl (klasse F) selges på Vinmonopolet. Burde disse være tilgjengelig i dagligvarehandelen?

– Årsaken er et EØS-direktiv. EU skiller ikke mellom vin og øl i butikk, og norske politikere vil som kjent ikke ha vin i dagligvarehandelen. Derfor er det slik her til lands. Vi i bryggerinæringen ønsker å bidra til å bekjempe rusmisbruk. Vi mener imidlertid at det er flere måter å gjøre dette på.

Hender det at du handler øl på Systembolaget i Sverige, Borg-øl finnes jo også der?

– Det har hendt, men det er sjelden. Jeg har som prinsipp å støtte opp om norsk handel. Grunnen til at jeg besøker systembolagene er først og fremst for å spørre etter Borg der hvor Borg finnes. Spør mange nok, kan vi komme inn på flere plasser, så spør alltid!

– Fra å ha vært totalt fraværende i grensehandelen i mange år, er vi endelig på plass. Og takket være dyktige medarbeidere er vi også i vekst. På grunn av vår gunstige beliggenhet i Sarpsborg, kan Hansa Borg selge produkter der tusenvis av nordmenn reiser hver dag for «å slippe» å handle hjemme. Uheldig for Norge, men slik er det dessverre. Gjenkjennelsesfaktoren ved å se våre produkter i Sverige kan bidra til å øke salget her hjemme. I tillegg kjøper nordmenn på tur gjerne norske produkter ute, når de er billigere enn hjemme.

Og til sist: Hva synes du om den nye hjemmesiden til Gambrinus, Borgølets venner?

– Kjempeflott! Imponerende! Utrolig morsomt å besøke den. All ære til dere. Gleder meg til å gå inn på den igjen. Veldig artig å se filmsnutten med Niels Henrik Abel og «museet» i Svaleskiva.