Nedenfor har vi hentet to oppskrifter fra Bryggeri- og drikkevareforeningens nettsted www.drikkeglede.no
Nå ønsker vi at du sender oss din favorittoppskrift på en dessert der øl inngår som ingrediens.
Send en e-post til vår nettredaktør:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Øl er en velegnet matdrikk. Det finnes øl som passer til absolutt all mat: Fisk, skalldyr, kjøtt, salater, ost, kaker og desserter. Salte, sterke og syrlige retter er faktisk lettere å kombinere med øl enn med vin. Men øl kan også med hell brukes som en ingrediens i maten. Med over 800 ulike smakskomponenter er det godt som «krydder» i mange retter.
Øl passer både i og til all mat, men det er mange sorter å velge imellom. Målet er å skape en balanse mellom maten og ølet. Her får du tips og gode råd. |
Men hva slags øl skal jeg velge?
Til syvende og sist er det din egen smak som gjelder, men her er noen tips hentet fra Bryggeri- og drikkevareforeningens nettsted www.drikkeglede.no:
Øl til mat
Øl skifter karakter når vi kombinerer det med mat. Derfor kan det være lurt å alltid smake på ølet alene først, deretter smake på maten, og så til sist smake øl og mat sammen.
I øl er det normalt ikke syre eller tanniner, derfor er det enklere å kombinere øl med mat enn vin. Unntakene for syrlighet er ufiltrerte hveteøl og belgiske lambicøl som har syrlig preg som stammer fra gjæren.
Balanse
Øl og mat skal komplettere hverandre. Når vi kombinerer øl og mat, er målet å skape en balanse mellom maten og ølet. Øl kan brukes til å understøtte, forsterke og fremheve et særtrekk ved maten, uten å bli for dominerende.
«Vi ser at flere og flere er på jakt etter øltyper som lar seg kombinere godt med maten. Det er tydelig at folk har oppdaget ølets mange varierte bruksområder. Den har virkelig fått en renessanse.» |
Man kan fremheve sødme i kjøtt med et sødmefylt øl og således skape balanse mellom mat og øl. Har ølet for lite sødme eller alkohol, kan smaken av ølet forsvinne helt sammen med maten. På den annen side kan et øl som er for kraftig på smak drukne smaken av maten og overta dominansen i måltidet.
Mange syrlige og en del salte retter går svært dårlig sammen med vin, mens øl passer til all slags mat. Mat som inneholder eddik, sitrus eller tomat får et syrlig preg som gjør at det er langt mer komplisert å velge en vin til maten enn et øl. De fleste ølsorter trives ekstra godt sammen med syrlige retter.
Det er fem egenskaper ved ølet som er viktige å tenke på når vi skal kombinere øl og mat:
- ● Sødme og aroma fra malt
- ● Bitterhet og aroma fra humle
- ● Fruktighet og aroma fra gjær
- ● Kullsyre
- ● Alkohol
Sødmen i ølet bør balansere sødmen i maten. Bitterheten gir ølet struktur og er i tillegg til alkohol viktig for å rense munnen for fett. Fruktigheten og likheten mellom aromaene bruker vi aktivt for å få en god smakskombinasjon. Kullsyreinnholdet varierer blant de forskjellige øltypene, men er uansett med på å gi ølet friskhet. Alkoholstyrken bidrar til ølets fylde og har, på linje med kullsyre og bitterhet, også den fine funksjonen at det renser munnen for fett.
Enkle prinsipper for valg av øl til mat:
- ● Tørt og friskt øl før fruktig eller søtlig øl
- ● Lett og friskt øl før kraftig og fyldig øl
- ● Svakt øl før sterkt øl
- ● Lett øl til lett mat
- ● Smaksrike øl til kraftig mat
- ● Ølet bør ha minst like mye sødme som maten
- ● Leskende øl til salt mat
- ● Bitre eller sterke øl til fet mat
En aperitiff bør ikke være for kraftig, den skal pirre og vekke matlysten.
Noen tips:
- ● Har du kommet i skade for å salte maten for mye, kan en skvett øl ofte reparere skaden.
- ● Øl kan benyttes som hovedingrediens i supper og sauser, men er også ypperlig til marinering.
- ● Storfekjøtt og vilt marineres gjerne i mørke øltyper.
- ● I desserter og søt mat anbefales sødmefylt og fruktig øl. En klassiker er bløtkake som dynkes med bokkøl og ananassaft. Søtt juleøl passer også godt.
- ● Dessertsauser/sirup lages av innkokt bokkøl eller juleøl med brunt sukker.
- ● I brød passer det med mørke ølsorter. Bruk like deler vann og øl som grunnregel, tilpass etter egen smak.
- ● Bruk øl i stedet for buljong i pølsevannet.
- ● Øl i vafler og pannekakene, de blir luftige og sprø av en skvett øl.
- ● Øl er også godt egnet til karamellisering, bytt ut balsamico med øl i salatdressingen og selvsagt er det fint til pensling av kjøtt- og grillretter.
- ● I sjokolademousse erstatter du litt av melken med julebokk eller annet fyldig juleøl.
![]() |
Småretter:Omeletter og salater, pizza og pasta: Pils, lett ale, lyst hveteøl. |
![]() |
Skalldyr:Sjømat som reker, krabber og blåskjell: Frisk pils, hveteøl, lys ale. |
![]() |
Rosa fisk:Laks og ørret: Mørk lager (Bayer), Blonde og hveteøl. |
![]() |
Hvit fisk:Hvit fisk og magre retter: Lyst hveteøl, frisk pils, lys ale. |
![]() |
Sushi og kamskjell:Lett pils, hveteøl med lav bitterhet og lett syrlighet. |
![]() |
Lyst kjøtt:Lyst kjøtt og kylling: Fyldig pils, mørk lager (Bayer), aromatisk Blonde. |
![]() |
Rødt kjøtt:Rødt kjøtt, and og vilt: Fyldig mørk lager (Bayer), smaksrik ale. |
![]() |
Spicy:Sterkt krydrede retter: Pils / fatøl, hveteøl, Bayer, Pale ale. |
![]() |
Oster:Milde oster: Mørk lager (Bayer). |
![]() |
Desserter:Desserter med vanilje, karamell og sjokolade: |
![]() |
Frukt:Lyst hveteøl. |
Kilde: www.drikkeglede.no
Lys lager
Det mest utbredte ølet i Norge. Undergjæret øl som brygges etter tysk og tsjekkisk tradisjon.
Pils: (Omfatter også betegnelser som fatøl, classic, premium, ice, m.m.) Lett, ren og enkel smak med en viss humlebitterhet. Norsk pils har mer smak og aroma enn mange internasjonale pilstyper. Passer til: Fiskeretter, lyst kjøtt, salte retter, smaksrike og sterke retter, lette oster.
Sommerøl: Ekstra lett pilsner.
Passer til: Lette matretter som kylling, fisk og salater.
Lite: Pils med lavt innhold av kalorier og karbohydrater. Passer til: Fiskeretter, lyst kjøtt, salte retter, smaksrike og sterke retter, lette oster.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Mørk lager
Mørkt, undergjæret øl som brygges etter tysk og tsjekkisk tradisjon.
Bayer: Mørkere og mer aromatisk enn pils. Større innslag av maltsødme og lavere bitterhet. Passer til: Vilt, storfe og lam. Stekt og brunet kjøtt, pølser, kjøttkaker, pasta, retter med søte og syrlige innslag. Godt alternativ til rødvin.
Juleøl: Kan minne om bayer, øl med ekstra spesialmalt som gir enda rikere smak. Passer til: Julemat, dessert. Nøtter og juleknask.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Hveteøl
Tysk og belgisk bryggetradisjon, der en del av byggmaltet er erstattet med hvetemalt.
Wit: Ufiltrert og uklart hveteøl i belgisk stil. Lett sødme og syrlighet, sitruspreget, lav bitterhet. Passer til: Hvit fisk, skalldyr, omeletter, salater, fruktdesserter.
Weissen: Ufiltrert og uklart hveteøl i tysk stil. Lett sødme og syrlighet, lett krydderpreg, lav bitterhet. Finnes både i lys og mørk utgave. Mørk weissen er noe søtere enn lys, og har svake røktoner. Passer til: Rosa fisk, svin, kylling, salte retter.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Stout og Porter
Mørkt og fyldig øl med røtter i Storbritannia.
Passer til: Rosa fisk, skalldyr, østers naturell, søte og syrlige retter, kremost og chevre, fruktige desserter.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Ale
Overgjæret, aromatisk øl med særlig dype røtter i Belgia og Storbritannia.
Blonde: Fruktig og søtlig belgisk øltype med lite bitterhet. Passer til: Mager fisk, svin, storfe, røkt kjøtt, syrlige retter.
Pale Ale: Engelsk øltype med noe mindre kullsyre og moderat humlebitterhet (kan variere). Passer til: Fete retter av fisk og kjøtt, pizza.
India Pale Ale: Engelsk øltype med noe mindre kullsyre og svært markert humlebitterhet (kan variere). Passer til: Fete retter av fisk og kjøtt, pizza.
Brown Ale: Mørkt og søtlig øl i engelsk tradisjon. Moderat bitterhet. Passer til: Stekt kylling, grillmat og desserter.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
For å få fullt utbytte av de gylne dråpene, er det ikke likegyldig hvordan ølet oppbevares og serveres.
![]() |
Serveringstemperatur
Temperaturen påvirker ølets smak og aroma. Når ølet kjøles ned dempes smaksnyansene. Nederst på siden finner du en oversikt med anbefalt serveringstemperatur for endel kjente ølsorter.
Valg av ølglass
Ulike ølglass er designet for å fremheve ølets karakter i forhold til skum, utseende, duft og smak. Lyse, lette ølsorter bør ha rette glass med litt høyde. Mørkere og mer komplekse øltyper trives i glass med stor klokke, gjerne et stort konjakkglass eller tulipanformet glass.
Vask av ølglass
Hvis ølglasset settes i oppvaskmaskinen sammen med annen oppvask dannes en tynn hinne på innsiden som hindrer skumdannelse i ølet, og vi får flatt øl. Glansemiddel gjør samme skade. Ølglass bør vaskes for hånd i varmt vann med egen børste kun for glass. Bruk gjerne et syntetisk oppvaskmiddel, skyll godt, og la glassene lufttørke.
Skjenking av øl
Dersom øl styrtes for raskt i glasset, kan vi miste noe av aromaen i tillegg til kullsyren. Når øl smyges ned langs kanten av glasset, risikerer vi å sitte igjen med et øl helt uten skumtopp. Skummet er viktig for å bevare aromaen og friskheten i ølet. Forskjellige øl og glass krever ulik måte å skjenke på.
Lagring av øl
Øl som er filtrert og pasteurisert er ferskvare. Dersom ølet går ut på dato, kan det endre smak og få litt bunnfall, men det er ikke farlig å drikke det. Sykdomsfremkallende bakterier overlever ikke i øl. Overgjæret øl fra mikrobryggerier er ofte ufiltrert og upasteurisert og kan med fordel lagres. Mørke og alkoholsterke øltyper tåler som oftest lengre lagring enn de lyse og svake.
Ølets fiender
Luft, varme, lys og fett er ølets fiender. Luft, varme og lys påvirker smaken, mens fett påvirker skumkvaliteten.
Kilde: www.drikkeglede.no
![]() |
![]() |
Bryggeribråk 2014 er navnet på en konkurranse der bryggerier i Norge har kjempet en ærefull kamp om å bli best til å sette øl til mat. I finalen gikk Ringnes til topps med hårfin seier over Kinn.
Det hele har foregått med dueller i form av 3-retters middager. To bryggerilag satte tre ølsorter til tre matretter og vinneren gikk videre til neste omgang. Juryen har bestått
av opptil 60 gjester.
Duellene fant sted i Håndverkstuene restaurant i Oslo, og konkurransen, som startet 28. april,
gikk over sju mandager.
Nøgne Ø var, som det eneste bryggeriet i Hansa Borg-familien, blant deltakerne. De øvrige
har vært Ringnes, Aass, Ægir, Austmann, Lervig, Kinn og Haandbryggeriet. Nøgne Ø møtte Ringnes i kvartfinale mandag 12. mai, men tapte dessverre. I de øvrige kvartfinalene, som gikk av stabelen henholdsvis 28. april, 26. mai og 9. juni, har Austmann beseiret Aass,
Haandbryggeriet slått Lervig og Kinn overvunnet Ægir. I den første semifinalen, som gikk av stabelen 18. august, vant Ringnes over Austmann. Og i den andre, 1. september, vant Kinn over Haandbryggeriet.
Finalen mellom Ringnes og Kinn mandag 22. september ble en uhyre spennende affære.
Ringnes vant til slutt så knepent som det går an − med 92 mot 91 stemmer. Som vinner av Bryggeribråk 2014 får Ringnes laget et hedersøl til sin ære av Kinn. Hva slags øl det blir, er ennå ikke avklart.
Den tre-retters menyen det ble satt øl til i finalen, kan du studere i rammen til høyre.
Du kan lese mer om Bryggeribråk 2014 på denne nettsiden: http://www.bryggeribrak.no/.
Året etter at Gambrinus, Borgølets venner var stiftet, ville foreningen slå et slag for å gjenopplive «Det Gambrinske Kjøkken» i Østfold. I oktober i 1987 ble det sendt ut en pressemelding til fylkets aviser om at det var mulig å melde seg på et matkurs med «spennende retter hvor øl er en naturlig smaksetter». Vi gjengir her et utdrag av pressemeldingen, og følger opp med noen oppskrifter fra kurset:
![]() |
«Hvordan ville fransk kokekunst sett ut om bygg vokste bedre i Frankrike enn druer? Vi har jo lært av franskmennene å slå en skvett vin i sausen. Men hva med nordens vin – ølet? Hvorfor bruker vi ikke det mer bevisst i matlagningen? Foreningen Gambrinus Borgølets venner ønsker at matvenner skal gjenoppdage det gambrinske kjøkken. Matkurs starter i Sarpsborg onsdag 4. november. Vår lokale «matprofessor», husstellærer Else-Marie Hjellestad, har utarbeidet kurset og vil guide matglade gjennom spennende retter hvor øl er en naturlig smaksetter.
![]() |
– Hva er det gambrinske kjøkken? Vi retter spørsmålet til presidenten i Gambrinus Borgølets venner, Torje Braadland.
– Gambrinus var bryggernes skytshelgen. Men det bør kanskje understrekes at det ikke er noen ny ide å berike maten med øl. Men til tross for at få land har ølbryggingstradisjoner som Norge, finnes det lite overlevert fra tidligere mestere på kjøkkenet om hvordan øl bør brukes i maten. En moderne kokebok inneholder knapt øl som ingrediens i noen rett. Siden vår forening arbeider ut fra mottoet øl er kultur, nøler vi ikke med å legge til at de gamle måter å bruke øl på, blant annet til matlagning, også er kulturhistorie.
Det kan lages mye god og spennende mat med øl som ingrediens. Ikke minst i Belgia har ølet bevart en plass i matlagningen. Dette kalles Det gambrinske kjøkken – et kjøkken vår forening så avgjort mener fortjener en plass i rampelyset.
Ølet gir nemlig en ny dimensjon i matlagningen. Det er uovertruffet som krydder i marinader, i kjøtt og fisk og bakst og egg og supper og sauser.
– Det er ikke alle som vil ha alkohol i maten!
– Selv avholdsfolk vil ha utbytte av å bruke øl i maten. Under koking blir nemlig alkoholen borte, men smaken er tilbake.
– Hvorfor begynne å bruke øl i maten igjen? Er det ikke nok at vi bruker den gyldne drikk til et utsøkt måltid?
– Øl lages først og fremst fordi det er en herlig drikk. Franskmennene vil si nøyaktig det samme om sin vin, men de går ikke av veien for å berike sine beste retter med dette råstoffet. Når vi nå en gang har et så godt, rent og næringsrikt råstoff som øl, hvorfor skulle vi ikke da bruke det i matlagningen?»
Dansk øllebrødIngredienser: Alle øvrige ingredienser tilsettes. Varmes forsiktig opp. Server suppen lunken med litt pisket krem eller en melkeskvett i. |
Egge-øllebrød fra ØstfoldIngredienser: Slik gjør du: Til hver liter øl tas 2 eggeplommer og 1¼ dl søt fløte. Ølet kokes opp. Eggeplommer og fløte piskes godt sammen. Smak ølet til med litt sukker. Ta gryten av ovnen og hell i eggeblandingen. Spises straks med ristede rugbrødterninger. |
Øldampet fiskIngredienser: Slik gjør du: Fiskefileter legges på rist over litt pils i en kjele. Dampes til kokt. Ølsaus: Rør eggeplommer og øl godt sammen til det tykner (i vannbad). Tilsett smør i klumper og rør godt. Smak til. Sausen skal være tykk og porøs. |
Flamske pannekakerIngredienser: 150 gram hvetemel, 2 egg, 50 gram smør, 2 dl mørkt øl. Slik gjør du: Rør sammen mel, egg, smeltet smør og øl. La røren hvile litt. Stek deretter tynne pannekaker. Ostefyll: Hvetemel og melk røres til jevning i en kjele. Kok opp. Spe med ølet. Eggeplommene røres i. Eggehviten stivpiskes og has i etter at osten er rørt i. På hver pannekake legges en stuing av sjampinjong og skinke. Pannekakene rulles sammen og legges i ildfast form. Ostesausen helles over. Dryss litt ekstra ost på toppen. Gratineres ved ca 200 °C i ca 10 minutter. |
Marinert hareIngredienser: Slik gjør du: Del opp haren og legg stykkene i en marinade av pils, litt salt, pepper og knuste enebær. Tørk stykkene og stek dem. Hell over en blanding av vann og melk og la det småkoke til kjøttstykkene er møre. Jevn skyen med creme fraiche eller rømme. Smak til med salt, pepper, evt. litt ripsgele, og ellers de urter man setter pris på. |
Orientalsk kjøttrett m/ makaroniIngredienser: Slik gjør du: Kjøttdeig m/ bacon, sopp og løk brunes i margarin. Hell over øl og buljong og ha i rosiner. Smak til med salt og pepper. La det koke godt sammen. Kok makaroni og legg det på et fat. Hell kjøttstuingen over og dekk med tomatpure og revet ost. |
Lammekoteletter i bokkølIngredienser: Slik gjør du: Lammekotelettene pepres og saltes. Vendes i hvetemel og stekes gylne på begge sider. Overhelles med bokkøl og surrer under lokk på svak varme i 15 minutter. Ta vekk kotelettene og kok inn sausen så den blir fyldigere. Pyntes med grønnsaker og serveres med ris. |
ArdennersuppeIngredienser: Slik gjør du: Fres løken gyllen i margarin. Ha i tomater. Dryss på mel og buljongpulver. Tilsett pils og bayer og la suppen koke i ca 20 minutter. Smak til med salt, pepper og fløte. Like før servering rører vi inn eggeplommene (må ikke koke etterpå). |
Frityrdeig til f.eks. rekerIngredienser: Slik gjør du: Øl, hvetemel og eggeplomme lages til en tykk pannekakerøre. Rør så i 1 ss olivenolje og 1 pisket eggehvite. |
Fisk med ølIngredienser: Slik gjør du: 3 ss hvetemel blandes med 2 ts salt og ½ ts pepper. Vend fisken i dette. Hell litt smeltet smør i en form og legg fisken pent i. 2 dl bayerøl, 2 ts worchestershire sauce og 1 ts engelsk sennep blandes og helles over. Stekes i middel varm ovn ca. 35 minutter. Drypp jevnlig med sausen. |
Welsh RarebitIngredienser: Slik gjør du: Ost og krydderier settes over sterk varme i gryte. Rør til osten er smeltet. Spe med ølet, litt av gangen til stuingen er myk og fin. Den helles på ristet loff og pyntes med bacon og finhakket persille. Serveres straks. |
DessertpannekakerIngredienser: Slik gjør du: Pisk eggehvitene stive. Deretter vispes plommene, ølet og melet til en deig og salt has i. Tilsett revet skall fra appelsin og sitron etter smak. Eggehvitene vendes i. Røres tas opp med hulsleiv og stekes i panne med rikelig olje. Serveres gyllenbrune med tyttebærkrem. |
Chili con carneIngredienser: 1 stor løk i skiver, 1 grønn paprika, 2 ss olivenolje, 250 g kjøttdeig, 1 dl øl, 1 buljongterning, 1 boks hermetiske tomater, 1 boks bønner i tomatsaus, 2 ss tomatpure, 1 kløft hvitløk, ½ dl persille, 5 dråper tabascosaus, salt, pepper, chilipepper, basilikum, oregano, grønn salat. Slik gjør du: Kok løk og paprika myk i oljen. Bland i kjøttdeigen. Rør mens den steker. Ha i resten og la det koke til smaken blir rund og konsistensen bra. Dryss over persille. Serveres med loff og en grønn salat. |
Medisterpølse med øl og grønnsakerIngredienser: 1 medisterpølse, 1 flaske bokkøl, i liten kålrot, 1 stor gulrot, 1-2 løk, 1 liten selleribunt, knust kavring, Sennep, salt, pepper, timian, smør eller margarin. Slik gjør du: Prikk den kokte pølsen med gaffel. Brun den i pannen. Legg den i smurt, ildfast form, smør med sennep og dryss med krydder. De oppskårne grønnsakene legges i midten og eventuelt rundt pølsen. Hell over ølet, legg på lokk og la koke i middels varm ovn til grønnsakene er myke. NB: Hvis man har det travelt, er det utmerket å bruke frosne grønnsaker. Serveres med kokte poteter til. |
Russisk sjømannsbiffIngredienser pr. person: Ca. 150 g kjøtt (f.eks. flatbiff), 1 liten løk (snittet), 1 ss hakket røket skinke, ½ laurbærblad, 1 dl pilsner, kulør, salt, pepper, smør til bruning. En porsjon god loffdeig. Slik gjør du: Biffene deles litt. Stekes i smør ca. 5 minutter. Løken brunes med, resten av ingrediensene tilsettes. Dette helles i små ildfaste krukker. Loffdeig legges over. Det bør være ca. 10 cm's avstand fra biffen til deigen, som må legges helt tett rundt krukkens åpning slik at ikke luft slipper gjennom. Settes i ovn ved 200°C til brødet er bakt (ca. 20-25 minutter). Retten serveres i krukkene, en til hver. |
Sild nedlagt i ølIngredienser: Serveres med flatbrød eller vanlig brød og smør, og helst kokte poteter. Et glass pilsner smaker deilig til. |
Orientalske rekerIngredienser: Reker, løk, margarin, hvitløk, pepper, paprika, 1 boks moste tomater eller tomatpure, bokkøl, kremfløte. Slik gjør du: Oppskåren løk svitsjes i panne eller gryte. Smakes til med 1-2 dl bokkøl og surrer videre til løken er kokt. Jevnes med kremfløte, og rekene has i til slutt. Passer til toast som forrett eller med ris som en aftensrett. |
OstekakeIngredienser: 125 g margarin, ½ dl farin røres hvitt, 1 egg og 2 ss vann røres i, 1 ts bakepulver og 4 dl hvetemel siktes i. Slik gjør du: Kjevl ut deigen og kle en form innvendig. Stek kaken i 10 minutter. 200-300 gram ostebiter fylles oppi. Visp sammen ¼ flaske pils, 3 egg, litt paprika, cayennepepper og noen dråper hvitløksaft. Hell dette i kaken. Stekes ca. 15 minutter til gyllen brun. |
Mulligatawny suppeIngredienser: Slik gjør du: Brun den oppskårne løken i margarin. Bland i karri og salt. Kjøtterningene brunes i dette. Legg tilside kjøttet, tilsett kraften, kokosmelken, ølet, laurbærbladene og de utbløtte linsene. Kokes opp og småputrer 1 time. Kjøttet legges i og koker videre til det er mørt. (Kokosmelk kan lages ved å helle kokende vann over kokosmasse. La det stå ca. 15 minutter og sil «melken» fra.) |
Oksebryst i pilsner eller bayerIngredienser: 1 ¼ kg oksebryst, 100 g magert flesk, 3-4 store løk, litt hvitløk, 2 gulrøtter, persillerot, 1 paprika, 3 ts sukker (?), salt og pepper, 2 gode ss margarin, 3 ss hvetemel, ½ flaske pilsner eller bayer, 2 dl vann (evt. kraft). Slik gjør du: Kjøtt og flesk skjæres pent opp og brunes. Ta opp kjøttet og jevn fettet med mel. Hell på øl, kraft og rør godt. Hakket hvitløk etter smak, oppskårne gulrøtter og persillerot has i. Smak til med salt, pepper og evt. sukker. Brun løken, legg den lagvis med kjøttet ned i gryten og kok opp. Settes deretter med lokk på i 200°C varm ovn i ca. 2 timer. Hell på med øl, hvis ikke det dekker kjøttet. Kan smakes til med eddik til slutt. Server med poteter og grønnsaker etter smak. |
Nyt gjerne Chili con carne, eller gjør som grevinnen hver lille julaften − innta en herlig Mulligatawny suppe! |
Litt retro, men garantert like godt i dag som på 70-tallet!Vi tar hva vi har, og gjør det beste ut av det – eller vi sørger for å ha litt ekstra når vi venter besøk. |
![]() Camembert med hakket purre og rå eggeplomme. |
![]() Sardiner i stim. |
![]() |
![]() Røket ål med gressløk eller finklippet dill. |
Reale smørbrød uten for mye pynt. Vi sparer på salatblad og majones.Kjellerkaldt øl smaker godt til alle disse. |
|
![]() Normannaost med reddikskiver. |
![]() Hakket hardkokt egg med løkringer. |
|
Dette er bare noen eksempler for å støtte hukommelsen.Sett i gang selv og bruk fantasien. |
![]() Bacon og egg. Også kalt patentsmørbrød uten at vi vet hva patentet kan være. |
![]() Sursild med løkringer. Gammel og god kjenning. |
![]() Egg og ansjos. |
|
Fra boka: Lorck Eidem (1909-1992) var forfatter, journalist, tegner og ølorientert amatørkokk.
|