Renhetsloven 500 år

23. april i år feiret Tyskland den årlige «Tag des Deutschen Bieres» (det tyske ølets dag). Men ikke bare det, i år er det 500 år siden den bayerske Renhetsloven (Das Reinheitsgebot), også kalt Den tyske renhetsloven, så dagens lys. 



23. april 2016 var det 500 år siden den bayerske Renhetsloven (Das Reinheitsgebot), også kalt Den tyske renhetsloven, så dagens lys.

Denne loven, som bestemmer at øl kun kan brygges ved hjelp av malt, humle og vann (i tillegg til gjær – som ikke er en råvare), ble proklamert av hertug Wilhelm den 4. av Bayern på Neues Schloss i Ingolstadt i påsken i 1516.

Et øl som er brygget etter Renhetsloven behøver slett ikke være pils. Eller klart, for den saks skyld. Weihenstephan, etter sigende verdens eldste bryggeri med historie tilbake til 1040, holder til i Freising, ikke langt fra flyplassen i München. Dette bryggeriet har laget et jubileumsøl i anledning 500-årsjubileet for Renhetsloven. Ølet, som det kun er brygget en begrenset mengde av, har fått navnet Weihenstephaner 1516 Kellerbier, og det ble lansert på Vinmonopolet nettopp 23. april.

I strid med EUs vedtekter

 

Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan har laget dette jubileumsølet − «Weihenstephaner 1516 Kellerbier».

Historiene om Renhetsloven er mange. Det som er sikkert, er at den hadde flere formål enn å sikre kvaliteten på ølet. Blant annet har den fungert som en proteksjonistisk lov. Så selv om det er en storstilt feiring av loven i Tyskland i hele 2016, ble loven faktisk opphevet av EU i 1988. Årsak: Den stred mot overordnede krav om fri flyt av varer og tjenester.

Renhetsloven ble formelt innført i Norge 28. juni 1912, men også Norge, som det siste landet i verden, måtte oppheve den i 1994 idet Europadomstolen definerte loven som en handelshindring i strid med EUs vedtekter. Dermed var det klart for såkalt råfruktøl også her til lands, det vil si øl som ikke er bare er brygget på malt, men også på rimeligere stivelseskilder som mais, ris eller sukker (betegnet som råfrukt).

Borg følger fortsatt Renhetsloven

Mange bryggerier, ikke minst i Tyskland, men også her i Norge, gjør fremdeles et stort poeng ut av at ølet brygges etter Renhetsloven. Ikke minst Sarpsborgs eget bryggeri, Borg! Det er i mange tilfeller en del av markedsføringen. Bare ordet «Renhetsloven» høres jo svært så tillitvekkende ut!

Men mange vil mene at loven er utdatert. Mye har skjedd på bryggefronten de siste tiårene, og mange av de nye håndverksbryggeriene bruker gjerne flere ingredienser i bryggene sine enn vann, malt, humle og gjær, selv om dette selvsagt er basisen i all ølbrygging.

Denne artikkelen er et utdrag av
journalist Bjørn-Frode Løvlunds
øl-spalte i A-pressens nettavis
«Ekstra» lørdag 30. april 2016
.

Del denne siden

Submit to FacebookSubmit to Google PlusSubmit to TwitterSubmit to LinkedIn