Fylla har skylda

«Fylla har skylda» heter det i en tekst av Falsk og Mathisen. Men her som ellers nytter det ikke alltid å skylde på andre. I straffelovens § 45 heter det: «Bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff». Så har du skylda for fylla – så er det du som har skylda.

Enkelt og greit. Du skal bedømme som om du var edru.

Særlig om voldtekt
En bestemmelse i straffeloven som ikke alle synes å ha tatt helt inn over seg, er noe som står i straffeloven § 192. Nemlig forbudet mot å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Det vil blant annet si folk som sover eller er så sterkt beruset at de ikke vet hva de gjør eller ikke kan motsette seg det som skjer. Finner man på en fest en døddrukken person og har samleie med denne, er minimumstraffen fengsel i tre år. Denne minimumsstraffen er av relativt ny dato, så glem alt du har lest om milde straffer for voldtekt. Det er historie.

Det er også noe som heter grovt uaktsom voldtekt. Man kan ikke alltid skylde på at man ikke forsto at den andre ikke ville.

Voldtekt er heller ikke bare samleie, men en hver form for seksuell omgang. Og samleie gjelder ikke bare vaginalt samleie, men også analt og oralt samleie og innføring av gjenstander i vagina eller endetarmsåpning. Så sørg for at alle er enige og vet hva de gjør.

Om falsk forklaring
Ofte møter man blant unge en misforstått lojalitet når det gjelder å stille opp for venner. Noen går til og med så langt at de avgir falsk forklaring til politi og domstol. Lyver du for politiet eller retten må du regne med å bli avslørt. Politifolk og dommere har hørt det meste før. Og den dagen det betyr noe, og de ikke tror på deg, da har du viklet deg inn i noe du neppe har sett konsekvensene av. Ubetinget fengsel er den absolutte hovedregel for falsk forklaring.

Straffe- og bøteregisteret
Nå er det vel heldigvis slik at de færreste roter seg bort i kriminalitet av alvorlig art. Det verste ved det hele er i de fleste tilfeller at man kommer i straffe- eller bøteregisteret. Det er en klar tendens til spørsmål etter vandelsattest ved ansettelser og skoleopptak. Ved en del utdannelser og ansettelser er enhver anmerkning en absolutt sperre, og selv om det ikke er det – vil det neppe noe sted gjøre seg på CV-en. Det er for øvrig ikke slik at en betinget dom blir slettet fra strafferegisteret når prøvetiden er ute. Når prøvetiden er ute slipper du å sone den om vilkårene for den betingede dommen brytes, men i strafferegisteret blir den stående.
Ellers er det neppe et pluss om man i forbindelse med et jobbintervju må opplyse om at man må inn å sone en liten dom med det første.

Erstatning
Handlinger du gjør i beruset tilstand kan også pådra deg erstatningsansvar. Dette gjelder uavhengig av om du har gjort noe straffbart. Det er forøvrig mye lettere å pådra seg erstatningsansvar enn straffeansvar. For å pådra seg erstatningsansvar er det tilstrekkelig at man har handlet uaktsomt. Noen ganger er det ikke engang nødvendig at kan har handlet uaktsomt, det som kalles objektivt erstatningsansvar. Og selv om straffeloven § 45 ikke kommer til anvendelse, så har man en parallell bestemmelse i skadeserstatningsloven § 1-3 annet ledd. Man må regne med å bli vurdert som om man var edru.

Også som skadelidt kan det få konsekvenser for retten til erstatning dersom man var påvirket. Har man medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort.

  Inge B. Tonholm
  Tingrettsdommer
  Medlem og tidligere president i Gambrinus, Borgølets venner

Alkohol og alkoholvirkning

Alkoholen er et velkjent stimulansmiddel i de fleste kulturer. I tillegg til sin stimulerende effekt har alkohol også en rekke uheldige virkninger på de fleste av kroppens organer. Det er derfor viktig å kjenne til både de akutte og de langtidsmessige virkningene av alkohol.

Med alkohol som nytelses- og stimulansmiddel mener vi etylalkohol eller etanol. Det er et stoff som opptas av magesekk og tynntarm og kan påvises i blodet allerede fem minutter etter inntak. Alkohol fordeles i hele kroppen og elimineres ved forbrenning først og fremst i leveren. Hastigheten av forbrenningen er ca. 0,1 gram alkohol pr. kg legemsvekt pr. time. Alkoholkonsentrasjonen i blodet måles i promiller.

Sentralnervesystemet
Avhengig av drikkehastigheten og styrken på den alkoholdrikken man inntar, vil alkohol påvirke først og fremst sentralnervesystemet. Hos ikke-alkoholikere vil en blodkonsentrasjon på 0,5 promille føles lett avslappende, 1,5 promille medfører forgiftningssymptomer som kvalme og svimmelhet, med økende konsentrasjon i blodet mister man selvkontrollen, blir usikker i bevegelsene og etter hvert sløv. Ved stort inntak av alkohol på f.eks. 0,3 liter alkohol på en time, eller en mengde som gir 5 promilles konsentrasjon i blodet, kan personen gå i koma og i noen tilfeller kan det ende med døden. Dødsårsaken kan være sirkulasjons- eller respirasjonsstans, eller at man kaster opp mageinnhold som plugger igjen lungene.

Altfor ofte ser vi på sykehusene at unge mennesker som er uvant med alkohol, tror at de må drikke mye og fort for å være tøffe, og kommer inn til akuttmottagelse med livstruende tilstander. Flere mennesker, ikke sjelden unge mennesker dør årlig i Norge på grunn av akutt alkoholforgiftning.

Mange reaksjoner
I tillegg til at alkohol virker «normalt» som beskrevet ovenfor, kan det hos enkelte, selv etter relativt små mengder, føre til en såkalt patologisk rus, det vil si at personen kommer i en sinnsforvirret tilstand som ofte er preget av voldelig aktivitet. Etter episoden vil de fleste ha hukommelsestap for episoden. Atter andre kan oppleve det som kalles «black outs», hvor det er forbigående hukommelsestap selv om de i rusen ikke har oppført seg spesielt påfallende slik omgivelsene har oppfattet det.

I tillegg til de akutte virkningene av alkohol, er det de langtidsmessige skadene som kanskje er mest kjent. Mange risikomomenter for å utvikle avhengighetsforhold til alkohol er kjent. Hos noen kan arv være medvirkende, i andre tilfeller kan alvorlige belastninger i barndom og oppvekst være årsaken, eller at man er utsatt for ruspress og ikke tør skille seg ut fra andre, eller føler at man blir respektert og beundret hvis man drikker mest, fortest, sterkest eller blir den «fulleste» av alle.

Faresignaler
Det finnes flere faresignaler med hensyn til å utvikle et avhengighetsforhold til alkohol. Slike tegn er det hvis man må øke alkoholmengden for å føle seg påvirket, hvis man må reparere eller ta inn alkohol dagen etter man har drukket for å føle seg i form, eller hvis man drikker dager i strekk eller får «black outs».

Selv om de akutte problemene med overforbruk av alkohol er alvorlige nok, er det langtidsvirkningene av alkohol som skaper flest problemer for samfunnet og for den enkelte.

Hvor stort forbruk som fører til langtidsskader vil naturlig nok variere fra individ til individ, men det antas at et daglig forbruk på under to såkalte enheter hos voksne kvinner og under tre enheter hos voksne menn, er ufarlig. En enhet angis å være fra 10 til 15 gram alkohol. Dermed vil en «halv pils» være en enhet, og en halvliter pils eller en flaske exportøl 1,5 enhet. Ett glass bordvin er 1 enhet, og 4 cl brennevin det samme, mens en flaske gir over 20 enheter.

Skader
På lang sikt vil alkohol kunne gi alvorlige skader både på hjernen og på nervesystemet perifert. Leveren er utsatt ettersom langvarig høyt forbruk kan gi både akutt leversvikt og etter hvert såkalt skrumplever hvor leverens celler erstattes av først fett og seinere bindevev som ikke kan utføre de oppgaver leveren skal ha i organismen. Alkohol kan hos enkelte føre til magekatarr og fordøyelsesvansker, skader på bukspyttkjertelen, redusere seksualfunksjonen og føre til fosterskader hos gravide.

De seinere år har det kommet fram flere holdepunkter for at små mengder alkohol kan redusere utviklingen av hjerte-karsykdommer. Det er imidlertid mange som mener at det for samfunnet er farlig å anbefale alkohol som «hjertemedisin». Økt forbruk av alkohol vil kunne føre til økte skadevirkninger totalt for folkehelsen, og de negative virkningene vil overstige de eventuelt gunstige virkningene man ville få på hjerte-karsykdommer.

Gode og dårlige sider
Som de fleste ting vi omgir oss med, spiser og drikker, kan alkoholen ha sine gode og dårlige sider. Det gjelder å vite om disse like godt som man kjenner kjørereglene når man tar førerkort. Hvis ikke, blir alkoholen like farlig for hver enkelt og for andre som det å kjøre bil uten å ha lært det.

  Oddbjørn Brubakk
  Overlege
  Honorært medlem av Gambrinus, Borgølets venner