Sagt om øl: «Mennesket består av 94 prosent vann, og allikevel er ikke avholdsfolket fornøyd.» Odd Børretzen
 Hatten av for denne kornbondens avvæpnende humor! |
 |
Cliff Clavins bøffelteori
«Vel, Norm, sånn er det... En flokk bøfler kan kun bevege seg så hurtig som den langsomste bøffelen. Når flokken er jaget, er det de langsomste og svakeste som blir drept først. Denne naturlige utvelgelsen er egentlig bra for flokken som helhet, fordi hele flokkens helse og hurtighet bedres når dens svakeste medlemmer stadig blir drept.
På nesten samme måte kan den menneskelige hjerne kun fungere så hurtig som de langsomste hjernecellene. Overdreven inntak av alkohol dreper, som vi vet, hjerneceller, men den angriper naturligvis de langsomste og svakeste hjernecellene først. På denne måten eliminerer regelmessig inntak av øl de svakeste hjernecellene, hvilket gjør hjernen til en hurtigere og mer effektiv maskin.
Det er derfor du alltid føler deg smartere etter et par øl.»
Postmannen Cliff Clavin (spilt av John Ratzenberger, t.v.) belærer den arbeidsløse kontorrotta Norm Peterson (George Wendt) om ølets fortreffeligheter i den populære, amerikanske tv-serien om det fargerike miljøet i Boston-baren «Cheers» (1982-1993).
Klassikere fra
|
Robert Storm Petersen skrev og tegnet en mengde aforismer og vitser. Her er noen flere eksempler: Han nød aldrig alkohol – han hældte det ned. Kunst er det, man ikke kan. Hvis man kunne, var det jo ingen kunst. Pokkers så egoistisk verden er. Alle tænker kun på sig selv. Det er bare mig, som tænker på mig. Statistikk er som en gatelykt. Ikke særligt opplysende, men god å støtte seg til. Der skal stor karakterstyrke til for at sælge elastik i metervis. Livet er svært, men matematikk er sværere. |
|
|
 |
  |
  |
|
|
|
 |
Fantasifull øletikett fra nabobyen
Det er ikke bare Tuborg som har produsert festlige etiketter. Det fordums Fredrikstad-bryggeriet Nilssen, Mathiesen & Co. var også tidlig ute med slikt.
Denne etiketten for exportølet «Giraffe Beer» ligger på ingen måte noe tilbake for verken Storm P. eller lun dansk humor generelt.
Det er vanskelig å tidfeste denne, men sannsynligvis stammer den fra 1880-90-tallet. På etiketten tillegges den tørste, men ytterst velkledde herremannen følgende replikk:
«Would'nt a glass of this delicious beer taste nice for this longthroated fellow?»
Med andre ord:
«Ville ikke et glass av dette deilige ølet smake godt for denne langhalsede vennen?»
Bryggerne kunne også stolt slå fast at ølet ble brygget på den reneste malt, helt fritt for kjemikalier.
|
|
|
 |
|
Ølreklame fra 1950-tallet
Også i Sarpsborg Bryggeri forsto man tidlig verdien av å reklamere for sine produkter og, i likhet med Nilssen, Mathiesen & Co i Fredrikstad, hadde eierne her i byen sans for en humoristisk vri på markedsføringen. Vi skal være forsiktig med å tidfeste disse to reklameeksemplene, men et grovt tips fører oss til 1950-tallet. Den ene tegningen er signert Jamork, som var et lite, men anerkjent reklamebyrå i Fredrikstad. Takket være info fra en av våre hyggelige lesere, Tom Bloch-Nakkerud, har vi fått vite at den dyktige reklametegneren bak byrået opprinnelig het Johan Wilhelm Johansen, men som i 1946 endret etternavn til Jamork. Han ble født i Glemmen 16. juli 1906, og døde 8. mai 1976.
|
«Gå hjem? Ber De meg gå til et sted hvor nitti prosent av alle ulykker inntreffer?» |
Hårek den hardbalne (engelsk originaltittel Hägar the Horrible) er en tegneserie skapt av amerikaneren Dik Browne (1918–1989) i 1973. Siden1988 har sønnen Chris Browne tegnet Hårek. I Norge er det Gard Espeland som oversetter serien til nynorsk. Hårek er en viking som stadig drar på plyndretok til England. Hjermme har han kona Gyda, barna Frode og Møyfrid, hunden Fenris og anda Kvakk. Med på tokt har han kompisen Kark, som er dum som et brød... |
 |
 |
Frustrert frue
− Hvis han inviterer deg inn nå igjen for å hjelpe ham med å tømme tønnen, for at den skal kunne sages over, og for å tilby deg den ene halvdelen til blomsterkasse − så sier du nei takk!
|
Andy Capp er en lat, øldrikkende og fotballelskende arbeiderklassefyr fra Londons østkant. Han ble skapt av Reginald Smythe (1917-1998), og sto første gang på trykk i The Daily Mirror i 1957. I dag trykkes tegneserien i over 1500 aviser verden rundt. |
|
 |
|
|
 |
 Serien produseres nå av trioen Mahoney, Goldsmith og Garnett, men Smythes karakter er uforandret. |
 En øl og fugledansen − livet leker! |
 Svaret er øl! Og hva var spørsmålet? |
 Bland aldri øl og Viagra! |
 «Don't leave home without it!» |
Ønskedrøm med bismak
To ølglade sarpinger, Karl og Nils, fløt rundt i en livbåt etter en dramatisk flukt fra et synkende skip. Når Karl lette etter redningsutstyr i båten, fant han en gammel oljelampe. Han gned på lampen og en ånd dukket opp og sa han kunne få oppfylt ett ønske.
Karl trengte ikke lang tenkepause før han slo ut med hendene og ropte:
– Gjør om hele denne sjøen til Borg-øl.
Ånden klappet i hendene og forsvant. Og plutselig forvandlet sjøen seg til gyllent, skummende øl.
Nils så oppgitt på Karl og sa med sarkasme i stemmen:
– Bra Karl, nå er vi nødt til å pisse i båten!
 Kaldere blir det ikke! |
 Vertskap med næringsvett! |
|
|
|
Frode Øverlis Pondus
Pondus er skapt av Frode Øverli (f. 1968 i Bergen). Tegneserien er en videreutvikling fra det som ved starten i 1996 het A-laget, og som handlet om tre øldrikkende fotball-
supportere. Serien har et frodig persongalleri. Foruten den homofobe Liverpool-tilhengeren og pubverten Pondus, møter vi bl.a. vennen Jokke, kona Beate, sønnen Påsan, den barmfagre bartenderen Turid-Laila, Jokkes overvektige mor Else og hennes kortvokste tyske mann Günther.
«Kolingen»
Albert Engströms vitsetegninger med Kolingen dukket første gang opp i vittighetsbladet Strix i 1897, og ble snart en av den folkekjære kunstnerens mest populære skikkelser. Han var tegnet som en lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse var flasken, og han utviste ofte et forbløffende, galgenhumoristisk vidd, uteliggersnobb som han var.
|
 Då tåget stannar vid en station, tittar Kolingen ut genom fönstret och ropar åt stationsinspektoren; – Langa hit en halv öl!Stinsen: – Här serveras intet öl. Kolingen: – Va fadern stannar ni då för? |
|
 Albert Engström (1869-1940) er en av Sveriges mest kjente og kjære kunstnere og forfattere, og medlem av Svenska Akademien fra 1922. Selvportrett på julenummeret av Strix 1907. |
|
Albert Engström ble født i Lönneberga sogn i Småland, men bodde største delen av sin barndom i Hult, en liten stasjonsby i nærheten av Eksjö. Kunstneren forbindes også med Roslagen, kystområdet nord for Stockholm hvorfra han har lagd mange akvareller og tegninger. Hans atelier (bildet) står fortsatt på en klippe i Grisslehamn, og er åpent for besøk.
|
Hammarlund
|
Foran julebordet− Det står i Aftenposten i dag at øl passer til alt, unntatt wienerbrød. |
Lørdag igjen− Morn Per, jasså du er allerede ute å handler. Og hva skal du ha i dag da? |
Dårlig hørsel kan lede til noe positivt |
Selgerne for Ringnes og Borg spiste lunsj sammen. Kelneren tok opp bestilling, og To menn hadde vært på byen, og de var meget beruset begge to. På veien hjem sa den ene: |
Knøttene har skjønt det!
Knøttene er den norske tittelen på den amerikanske tegneserien Peanuts («peanøtter»). Serien ble skapt av Charles M. Schulz og ble utgitt første gang 2. oktober 1950. Schulz fortsatte med å tegne serien til kort før sin død 12. februar 2000. Siste nye dagstripe ble således trykket 3. januar 2000 og siste søndagsside 13. februar 2000. Knøttene er en av de mest populære i tegneserienes historie med 17.897 tegneseriestriper utgitt alt i alt. På sitt meste gikk Knøttene i over 2600 aviser og med 355 millioner lesere i 75 land, og ble oversatt til 21 forskjellige språk. I Norge ble den lenge trykket i Aftenposten. Mange av stripene kom også i pocketbokform omkring 1970 på Chr. Schibsteds Forlag. Kilde: Wikipedia. |
Hårek - en øltørst viking
|
